Regjeringen skal neste år legge fram en forvaltningsplan for den norske delen av Nordsjøen og Skagerrak. Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak dokumenterer i nye utredninger at dette havområdet i mye større grad er påvirket av menneskelig aktivitet enn Norskehavet og Barentshavet.

Det er omfattende fiskeriaktivitet og det høstes store mengder sjømat i Nordsjøen og Skagerrak. Det tas ut mye olje og gass, og havområdet er blant de mest trafikkerte i verden. Snaut 40 prosent av Norges befolkning er bosatt i kystkommuner som grenser til havområdet, og mange bruker kysten til rekreasjon.

– Nordsjøen og Skagerrak har både store miljøverdier og naturressurser, og betydelige miljøutfordringer. Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på området. Det er derfor viktig at vi får bedre kunnskap om økosystemet og sårbarheten, slik at vi kan drive en bærekraftig og helhetlig forvaltning i dette havområdet, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

 

 Foto: Eskild Leikanger, Sjøfartsdirektoratet.

 

Bred kunnskapsinnhenting

Klif leder Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak, som har representanter fra 14 etater og institutter. Faggruppen har gjennomført en bred kunnskapsinnhenting som har gitt grunnlag for å vurdere miljø- og samfunnskonsekvenser av dagens og framtidens aktivitet. For første gang er det laget en samlet oversikt over dette havområdets miljøtilstand, og betydningen området har for samfunnet og verdiskapingen.

Regjeringen har varslet at den vil legge fram en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak i 2013. De seks utredningene som faggruppen nå legger fram, er det faglige grunnlaget for regjeringens arbeid med en slik forvaltningsplan. Det er tidligere utarbeidet helhetlige forvaltningsplaner for Norskehavet og Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

 

Interessekonflikter

Nordsjøen og Skagerrak er attraktivt for ulike typer næringsvirksomhet, inkludert nye aktiviteter, for eksempel til produksjon av fornybar energi. Bruk av arealene kan forstyrre artenes leveområder. Det kan påvirke naturressurser og næringsgrunnlag, i tillegg til å påvirke mattryggheten av fisk som fangstes i området.

– Det høye aktivitetsnivået i Nordsjøen og Skagerrak fører til at flere ønsker å bruke de samme arealene og resursene. Forvaltningsplanen kan bli et viktig styringsverktøy for ytterligere å balansere og prioritere de ulike interessene, sier Ellen Hambro.

 

Betydelig påvirkning

Nordsjøen og Skagerrak er omkranset av tett befolkede og høyt industrialiserte land. Dette påvirker kyst- og havmiljøet. Resultatet er blant annet utslipp av miljøgifter, inkludert radioaktive stoffer, marin forsøpling, og negativ påvirkning på arter og leveområder. I framtiden er de største truslene klimaendringer og havforsuring. Også akutte utslipp kan gi store miljøkonsekvenser, selv om større utslipp skjer sjelden.

Det er satt inn en rekke tiltak for å redusere belastningen på miljøet i Nordsjøen og Skagerrak. Til tross for dette er miljøtilstanden utilfredsstillende på en del områder. Men det ikke alltid vi kjenner den direkte årsaken til miljøproblemene. Det er ofte komplekse sammenhenger.

– Den samlede belastningen på miljøet i Nordsjøen og Skagerrak gir dårligere betingelser for arter og naturtyper, og er et resultat av påvirkninger fra mange sektorer. Endringer skjer gradvis, og over tid. Vi ser derfor at dagens miljøtilstand i dette havområdet ikke alltid kan forklares av dagens aktivitetsnivå. Det er en av grunnene til at faggruppen har lagt vekt på helhetsvurderinger i arbeidet med forvaltningsplanen, ikke bare på vurderinger av hver enkelt sektor eller påvirkning isolert, sier Ellen Hambro.

 

Høringskonferanse i Haugesund 22. mai

Miljøverndepartementet inviterer til en åpen innspillskonferanse om forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak i Haugesund tirsdag 22. mai 2012. Formålet er å få innspill fra berørte interessegrupper. De seks utredningene fra Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak er utgangspunktet for presentasjoner og diskusjoner. Skriftlige innspill til det faglige grunnlaget kan sendes Miljøverndepartementet fram til 15. september 2012.

Les den felles pressemeldingen om Faggruppens arbeid.

 

Nordsjøen og Skagerrak er under press

Klimaendringer og havforsuring er nye trusler, som kan medføre storskala endringer i marine økosystemer. Miljøgifter, inkludert radioaktive stoffer, tilføres til havområdet. Organismer som er høyt opp i næringskjeden, som sjøfugl og sjøpattedyr, er mest utsatt. Området har blant de høyeste nivåene av marint søppel i nordøst-Atlanteren. Tilstanden for en del fugle- og fiskebestander er bekymringsfull. Bestandene er sårbare blant annet på grunn av fare for akutt forurensning fra petroleumsvirksomhet og skipstrafikk, og gjennom fiskeriene. I tillegg påvirkes verdifulle artssamfunn på sjøbunnen gjennom bruk av bunnredskap og ulike bunninstallasjoner.

 

Hva er en forvaltningsplan?

Norge lager helhetlige forvaltningsplaner for å ivareta havområdene på en god måte. Gir overordnede rammer for forvaltning i havområdene. Tilrettelegger både for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene. Økosystembasert forvaltning av norske havområder innebærer at forvaltningen av menneskelige aktiviteter tar utgangspunkt i å opprettholde økosystemets struktur, virkemåte og produktivitet. Arbeidet fram mot en stortingsmelding i 2013 om forvaltningen av Nordsjøen og Skagerrak koordineres av en interdepartemental gruppe ledet av Miljøverndepartementet.

  

Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak

Klima- og forurensningsdirektoratet (leder) Direktoratet for naturforvaltning Fiskeridirektoratet Kystverket Norges vassdrags- og energidirektorat Oljedirektoratet Petroleumstilsynet Sjøfartsdirektoratet Statens strålevern Havforskningsinstituttet Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Norsk institutt for luftforskning Norsk institutt for naturforskning Norsk institutt for vannforskning

 

De seks rapportene fra Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak:

Indikatorer for overvåking Sårbarhet for særlig verdifulle områder Samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Interessekonflikter og samordningsbehov Prioriterte kunnskapsbehov Verdiskaping og samfunnsmessige forhold

 

Spørsmål kan rettes til:

Ellen Hambro, direktør for Klif. Telefon 22 57 34 94, e-post: ellen.hambro@klif.no

Anne Sundbye, leder av faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak. Telefon: 22 57 35 32, e-post: anne.sundbye@klif.no

Marianne Kroglund, faglig koordinator. Telefon: 22 57 36 63, e-post: marianne.kroglund@klif.no

 

Kontaktperson NIFES:

Amund Måge. Telefon: 95 02 55 05, e-post: amund.mage@nifes.no/

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer