Foto: Helge Skodvin

Fôring av laks har foregått i mange tiår og gir oss unike muligheter til å produsere trygg og sunn mat.

Av Robin Ørnsrud

Fôring av husdyr har foregått siden yngre steinalder her i Norge. Å fôre en sild eller sei er nok ikke så vanlig men fôring av oppdrettsfisk har foregått i mange tiår og gir oss unike muligheter til å produsere mat som er både sunn og trygg.

Matskandaler kan oppstå på grunn av forurensing av fôr til produksjonsdyr. Den belgiske dioksinskandalen fra 1999 og den britiske kugalskapsskandalen i 2001 viste at både forurensende kjemikalier og smittestoffer kan overføres via kraftfôr til husdyr og til slutt til konsumenten. Fôr til matproduserende dyr er altså viktig for mattryggheten, og uønskede hendelser i forbindelse med fôrproduksjon kan føre til negative konsekvenser i resten av matkjeden. Man har derfor utviklet et strengt regelverk som regulerer hvilke fôringredienser som kan brukes og har satt en høy hygienestandard. Regelverket har dessuten grenseverdier for både tilsetningsstoffer og uønskede stoffer.

I havbruksnæringens barndom ble fiskefôret hovedsakelig laget av fiskemel og fiskeolje. Disse fôringrediensene inneholder bakgrunnskonsentrasjoner av miljøgifter som dioksiner og PCB. Disse stabile, fettløselige miljøgiftene er spredd over hele jordkloden og oppkonsentreres i det marine miljø. De finnes derfor i fet fisk som gjerne blir brukt til fiskeolje og fiskemelproduksjon. Andelen av fiskemel og fiskeolje i fôr til oppdrettslaks er de siste årene blitt kraftig redusert på grunn av lavere tilgjengelighet av disse råvarene. Fôrråvarer fra landbruk, som rapsolje, hvete, soya, erter og mais, inngår nå som en stor andel av fiskefôret og har resultert i betraktelig reduserte nivåer av miljøgifter man tradisjonelt finner i fiskemel og fiskeolje. Alle fôringredienser kan inneholde uønskede stoff og NIFES overvåker årlig uønskede stoffer og næringsstoffer i fôr og fôrråvarer til fisk på oppdrag fra Mattilsynet. Resultatene fra den årlige fôrovervåkingen viser at nivåene av de marine miljøgiftene i fiskefôr har gått ned. Dette gjenspeiles også i filet fra oppdrettslaks som inneholder 70% lavere nivå av dioksiner og PCB i 2014 sammenlignet med i 2006.

Økt bruk av vegetabilske ingredienser reduserer altså nivået av de tradisjonelle miljøgiftene i fiskefôr, men bruken av nye fôringredienser introduserer også nye uønskede stoff, som f.eks. sprøytemidler fra jordbruk. Slike plantevernmiddelrester har ikke tidligere vært assosiert med fiskefôr og dagens regelverk for plantevernmiddel er ikke tilpasset fiskefôr eller sjømat. Der er et behov for kunnskap om hvor mye og hvilke plantevernmiddel som finnes i råvarene, hvor mye som overføres til spiselig del av fisken og hvilken effekt dette har på fiskens helse. En første screening har påvist at det kan finnes rester av sprøytemidlene klorpyrifos og pirimifos-metyl i fôrråvarer og ferdig fiskefôr, men stoffene ble ikke påvist i filet hos laksen som spiste fôret. Mulige rester av plantevernmiddelrester er viktig å overvåke i dagens og fremtidens fôringredienser, fiskefôr og filet. Som forskningsinstitutt med oppgaver som kunnskapsstøtte for forvaltningen skal NIFES være i forkant med kunnskap om potensielle trusler i matkjeden. God kontroll på risikofaktorer i fôr er et avgjørende premiss for produksjon av trygg mat!

 

Trykket i Fiskeribladet Fiskaren 03.06.15

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer