Foto: Helge Skodvin

Hvis du og naboen til sammen kjøper 3 kilo frukt hver dag, og du spiser ingenting, mens naboen din spiser 2 kilo og kaster resten. Hvordan skal vi finne ut av hva det betyr for din og naboens helse?

Av forskingsdirektør Ingvild Eide Graff. 

I Norge har det aldri vært solgt mer frukt og grønnsaker. Nordmenn handlet også 75 kilo kjøtt per innbygger i 2014. Tallet for fisk har lenge vært stabilt lavt, og det omsettes nå ca 14 kilo fiskefilet per innbygger. Disse tallene stammer fra Helsedirektoratets statistikk «Utviklingen i norsk kosthold». Det fine med disse statistikkene er at de kommer hvert år og kan gi en god pekepinn på de tydelige trendene i kostholdet. Det er også mulig å vurdere omsetningen opp mot de norske kostanbefalingene. I store trekk kjøper altså den norske befolkningen bra med frukt og grønt, litt mye rødt kjøtt og litt lite fisk. Men hva spiser de av det de kjøper, hvem spiser egentlig hva, og hva betyr det for hvilke næringsstoffer du har i kroppen og for helsen din?

Du og naboen handler også til sammen 28 kilo fiskefilet i året. Det blir ca 250 gram fiskefilet på hver i uken. Anbefalingene sier 300-450 gram fisk i uken, og i den forstand ligger dere ikke så dårlig an. Problemet er bare at vi vet ikke om dere fordeler fisken like skeivt som dere fordelte frukten. For å få greie på det, må myndighetene gjennomføre kostholdsundersøkelser, enten skriftlig eller gjennom intervjuer. De to siste som er gjort i Norge, kom i 1997 og i 2011. Disse dataene er helt nødvendig for å kunne identifisere spesielt sårbare grupper i befolkningen blant menn, kvinner, barn, eldre, gravide, ikke-etnisk norske, lavt utdannete, eller fra ulike geografiske områder. Slike tall kan ikke hentes ut fra de årlige statistikkene fra Helsedirektoratet. Fredag 13. november deltok jeg på et seminar i regi av Norsk Selskap for ernæring, der en av deltakerne sa: «For de eldre er det jo de siste 30 cm som er de vanskeligste. Maten kommer bare ikke de siste centimeterne fra tallerkenen til munnen». For denne personen er det ikke nok at maten er registrert som «solgt».

Men pyttsann tenker du kanskje? «Det kan jo ikke bety så mye om jeg spiser 50 eller 300 gram fisk i uken? Jeg er jo så sunn og frisk.» -Ja, mulig det, men vet du det? –Og vet vi nok om ernæringsstatusen i den norske befolkning? Blodprøver og urinprøver fra befolkningen må analyseres for marint omega-3, vitamin D, jod, osv for å kunne vurdere betydningen av fisk i kostholdet. I Norge er slike data mangelvare. NIFES undersøker nå 1000 gravide kvinner, men det forteller oss jo bare noe om EN slik befolkningsgruppe. Andre forskere undersøker andre grupper, men dersom vi vil ha en grundig oversikt over hvordan ernæringsstatusen er i befolkningen, må dette inn i helsemyndighetenes strategier.

Når vi vet hvilke mennesker som trenger mer av spesielle næringsstoffer, må vi vite hvilke matvarer som inneholder disse næringsstoffene, og som disse gruppene bør spise mer av. Matvaretabellen bidrar med slike data, og for fiskens del er Sjømatdata (nifes.no\sjomatdata) en god begynnelse. Vi vet spesielt mye om hvilke uønskete stoffer de norske artene inneholder. Vi har derimot et godt stykke igjen til vi har gode tall på nivåene av næringsstoffene som vitamin D og jod i de viktigste norske artene.

Når vi vet mer om hva ulike befolkningsgrupper spiser, hva det betyr for deres ernæringsstatus, og hvilke matvarer som kan bidra, da er vi kommet noen skritt i retning av å utjevne sosiale forskjeller i Norge.

Denne kronikken sto på trykk i Fiskeribladet Fiskaren onsdag 18. november. De to siste avsnittene falt ut i papiravisen. 

 

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer