Foto: Emil Breistein

706 barnehagebarn og ungdomsskoleelever har deltatt i to omfattende spiseforsøk. Målet med studiene er å se om maten de spiser påvirker konsentrasjons- og læringsevnen.

I vår har NIFES gjennomført to forskjellige spiseforsøk for å se om det er noen sammenheng mellom hva deltakerne spiser og deres læringsevne og kognitive funksjoner.

– Vi mangler slike randomiserte studier med mat og hvilken betydning det har for læring og ernæringsstatus, sier Lisbeth Dahl, forsker ved NIFES.

Unik studie

Dahl er også prosjektleder for skolestudien, der 481 niendeklassinger fra åtte bergensskoler har deltatt. Elevene på hver skole ble tilfeldig trukket til én av tre grupper; Den ene gruppen fikk lunsj med fet fisk, den andre fikk servert kjøtt og ost, mens den siste gruppen fikk omega-3-kapsler. Elevene har fått mat eller kapsler tre ganger i uken i 12 uker.

I barnehagestudien deltok 225 barn mellom fire og seks år fra 13 forskjellige barnehager i Bergen. De ble vilkårlig delt inn i to grupper, hvorav den ene spiste fet fisk og den andre spiste kjøtt. Barnehagebarna fikk dette tre ganger i uken i 16 uker.

– Denne studien er unik i sitt slag. Det er aldri blitt gjort en slik intervensjonsstudie på fisk, kjøtt og læring i denne aldersgruppen før, sier Jannike Øyen, forsker ved NIFES og prosjektleder for barnehagestudien.

En intervensjonsstudie innebærer at man måler noe før og etter at man har intervenert, i motsetning til en observasjonsstudie. I dette tilfellet har man målt barns konsentrasjon og læringsevne før og etter at de har spist ulike typer lunsjmåltider i flere måneder.

Flere tester

Maten som barna har spist er laget av Søtt og Salt. Ungdomsskoleelevene som spiste fisk fikk laks, makrell og sild, mens barnehagebarna fikk servert sild og makrell.
Før og etter spiseforsøket, måtte barna gjennom ulike tester, slik at forskerne kan se om det har vært endring i kognitive fungering innad i en gruppe eller mellom gruppene.

Ungdomsskoleelevene måtte gjennom en kort konsentrasjonstest, i tillegg til at de måtte fylle ut et spørreskjema om kostholdet sitt og om hvordan de har det.
Barnehagebarna måtte gjennom to tester; den ene testet konsentrasjonsevne, hukommelse og språklige ferdigheter, mens den andre testet finmotorikk.

– Hovedmålet med studien er å se om kostholdet har noen betydning for læring og kognitive funksjoner. Hypotesen vår er at det ikke er noen forskjell mellom gruppene, sier Dahl.

Det ble også tatt blodprøver, urinprøver og hårprøver av deltakerne i de to studiene. Barnehagebarna måtte også ta en kinncelleprøve. Disse prøvene blir i hovedsak analysert for jod-nivå, vitamin D-status, fettsyre-sammensetning og jern-status.

Matregnskap

Den største utfordringen med skolestudien var, ifølge Dahl, ungdomsskoleelever som innimellom ikke var like begeistret for lunsjen de fikk servert.

– Men vi har samlet inn rester av mat og kapsler, slik at vi har et regnskap over hvor mye deltakerne faktisk har spist, sier hun.

Etter sommeren begynner det omfattende arbeidet med å analysere all informasjonen som ble samlet inn i vår.

– Vi skal publisere flere artikler om studiene. Den første kommer om halvannet år, håper jeg, sier Øyen.

Begge studiene blir gjort i samarbeid med Regionalt kunnskapssenter for barn og unge/Uni helse. Skolestudien er også er samarbeid med Norges Fiskerihøgskole/ Norges arktiske universitet, mens det tyske Ludwig-Maximilians universitet er en del av barnehagestudien. De to studiene utgjør to arbeidspakker i FINS og er i hovedsak finansiert av FHF.

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer