NIFES har undersøkt innholdet av fremmedstoffer og mikroorgansimer i prøver av skjell, snegl og krabbe. Resultatene for 2009 viser at skjellene hadde gjennomgående god mikrobiologisk kvalitet og at innholdet av fremmedstoffer generelt var lavt og under gjeldende grenseverdier. For andre arter enn blåskjell var prøveomfanget i 2009 svært lite, og det er et behov for grundigere kartlegging av fremmedstoffer i flere arter, særlig krabbe.

NIFES har i 2009 på oppdrag fra Mattilsynet gjennomført mikrobiologiske undersøkelser av skjell og snegler for E.coli, enterokokker og Salmonella. I tillegg har det blitt gjort kjemiske analyser for kobber, sink, arsen, selen, sølv, tinn, bly, kvikksølv og kadmium i skjell og krabbe, og DDT, PCB, dioksiner, bromerte flammehemmere og PAH i skjell.

Mikrobiologisk kvalitet

Skjell kan ta opp tarmbakterier, som E.coli, enterokkoker og Salmonella, dersom disse finnes i vannet der skjellet vokser.  Undersøkelse av disse mikroorganismene kan derfor avsløre om det er forurensing av kloakk i nærheten av der skjell høstes, og dermed mulig helsefare. Områder er klassifisert etter hvor god den mikrobiologiske kvaliteten er, og om skjell kan høstes direkte til konsum (A-område) eller om skjell må gjenutlegges eller varmebehandles før de omsettes (B- og C-områder).

I alt 82 % av de 400 undersøkte prøvene hadde et innhold av E.coli tilsvarende klassifisering som A-område, mens Salmonella ikke ble påvist i noen av de 58 undersøkte prøvene.

De analyserte prøvene ble samlet inn i løpet av 2009, og bestod av 369 samleprøver av blåskjell, 17 av kamskjell, ti av østers, to av hjerteskjell og to av strandsnegl.

Innhold av kjemiske fremmedstoffer

For bestemmelse av fremmedstoffer i blåskjell ble det samlet inn til sammen 59 prøver i 2009. Analysene viste stort sett lave konsentrasjoner av alle de ulike stoffene, på samme nivå som tidligere år. Seks prøver av muskel og gonade av  kamskjell viste også lave konsentrasjoner av fremmedstoffer.

Blant de syv østersprøvene som ble analysert var det to som hadde kadmiumkonsentrasjoner lik grenseverdien når metodens måleusikkerhet var trukket fra (verdiene i rapporten er oppgitt uten at måleusikkerheten er trukket fra). Det har historisk vært registrert en del østersprøver med kadmiumkonsentrasjoner over grenseverdien, og noen østersdyrkere har fått høsteforbud i perioder på grunn av kadmium. Ellers viste østersprøvene lave verdier av de andre fremmedstoffene det ble analysert for.

Metaller i taskekrabbe ble bestemt i to prøver av klokjøtt og to prøver av brunmat, og resultatene viste samme nivå som i 2007, med unntak av kadmium der konsentrasjonen var litt høyere i brunmat i 2009. Brunmat av krabbe kan inneholde relativt mye kadmium, og EU har foreløpig ikke satt noen øvre grenseverdi for metaller i brunmat. Mattilsynet fraråder imidlertid gravide og ammende å spise brunmat (www.matportalen.no). Klokjøttet viste kun lave konsentrasjoner av fremmedstoffer. Siden vi har for liten kunnskap om fremmedstoffinnholdet i krabbe i ulike områder, er et større antall krabbeprøver analysert i 2010, og et eget stort kartleggingsprogram for krabbe planlegges for 2011.

Tilsynsprogrammet

Formålet med Mattilsynets årlige tilsynsprogram for skjell er å dokumentere at skjell som høstes til konsum ikke kommer fra områder som er forurenset av sykdomsfremkallende mikroorganismer eller inneholder fremmedstoffer over grenseverdiene, samt å skaffe mer kunnskap om nivåene av fremmedstoffer i ulike arter av skjell, snegler og krabbe. Tilsynsprogrammet for skjell omfatter også overvåkning av algegifter, men denne delen er det ikke NIFES som gjennomfører.

Les hele rapporten om fremmedstoffer og mikroorganismer i skjell (PDF: 1357 k)

 

Kontaktperson:
Sylvia Frantzen, Program for Overvåkning, NIFES
Telefon: +47 414 63 517
E-post: sylvia.frantzen@nifes.no/

 

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer