Sekvensering av berggyltegenomet
Startdato: 1. august 2015
Sluttdato: 31. desember 2016
Finansert av: FHF
Samarbeidspartner: CEES
Prosjektet ledes av: NIFES

Bakgrunn

Å få bukt med lakselusproblemet på en bærekraftig måte er en stor utfordring, der rensefisk har allerede vist seg å være en del av løsningen. Bruk av rensefisk er blitt så populært at etterspørselen stadig stiger og det er ikke lenger bærekraftig å kun satse på villfanget fisk. Løsningen kan bli oppdrett av de to mest lovende artene berggylt og rognkjeks. Takket være intensiv forskning og erfaring fra oppdrett av ”nye” arter som kveite og torsk, og det nære samspillet mellom forskningsmiljøer og industri, har vi allerede nå en betydelig produksjon av både berggylte og etterhvert rognkjeks. Utviklingen går raskt, og verktøyene vi benytter oss av på veien mot produksjonen av flere og bedre rensefisk blir stadig mer kompliserte. Flere analyseverktøy er i dag basert på molekylære metoder, der vi ser på regulering av gener og hvilke ”versjoner” av genene en art har. Vi har allerede benyttet oss av dypsekvensering av berggyltens transkriptom (genuttrykk) for å belyse funksjonaliteten av denne fiskens bemerkelsesverdige fordøyelsessystem i det FHF finansierte prosjektet ”LeppeProd”. Vi vil jobbe videre med denne fiskens fordøyelsessystem, med hovedfokus på appetittstyring og fordøyelse. Målet er at den skal spise mer og vokse raskere. Andre aktører jobber med vaksiner, og oppdretterne selv ønsker seg avl på arten. Et felles verktøy som vil representere et stort fremskritt i utviklingen av verktøykassen for alle de nevnte fagområdene vil være kartlegging av leppefiskens genom.

Målsetting

Et kartlagt genom vil kunne brukes til:

  • Kartlegging av immunsystemet og utvikling av diagnostiske verktøy.
  • Kartlegging av immunrespons ved utprøving av vaksiner og sykdomsstudier.
  • Å gi svar på hvilke gener som finnes i arten, (som eksempel har vi data fra det avsluttede FHF-finansierte prosjektet på Leppefisk som tyder på at den ikke har Grelin, et protein som i andre arter er viktig i regulering av sult og appetitt).
  • Å gi svar på hvor mange varianter det finnes av et gen (vi måler ofte funksjon om mengde av ett gen, og det kan gi et feil bilde av virkerligheten i de tilfellene der det finnes flere varianter av samme gen og disse er ulikt regulert).
  • Å gi svar på hvor lik genenes oppbygging er andre arters gener (vi kan regne ut sannsynligheten for hvor godt molekylære verktøy fra andre arter kan virke på ”vår” art).

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer