Mammas mat
Startdato: 1. januar 2015
Sluttdato: 31. desember 2017
Finansert av: FHF
Samarbeidspartner: RKBU vest, Uni Helse
Prosjektet ledes av: NIFES

Bakgrunn

Verdens helseorganisasjon vurdere jodmangel som den viktigste faktoren som alene kan føre til hjerneskade, som også kan forebygges. Effekten av alvorlig jodmangel er veldokumentert. Gravide og ammende har et økt behov og er derfor er en sårbar gruppe. Jod er en nøkkelkomponent i thyrioideahormonene som er kritisk for normal utvikling av hjerne og nervesystem i fosterlivet. Det finnes lite data på effekten av suboptimal jodstatus. Resultater fra den norske mor- og barnundersøkelsen (n=ca 62 000) viser at kun 22% av deltakerne hadde et jodinntak estimert fra matfrekvensskjema som tilfredsstiller anbefalingene fra WHO/UNICEF/ICCIDD. Urinprøver fra et delutvalg (n=119) bekrefter suboptimal jodstatus. Resultatene er i overensstemmelse med nyere data fra NIFES der man i en studie på ca 100 kvinner fra Fjell finner suboptimal jodstatus hos mødre både i svangerskapet og 3 måneder etter fødsel. Foreløpige resultater fra studien Liten i Norge, der NIFES har målt jodstatus hos ca 1000 gravide fra hele landet, er også i overensstemmelse med disse undersøkelsene. Melkeprodukter trekkes fram som den viktigste jodkilden for deltakerne i den norske mor- og barnundersøkelsen, mens mager fisk er den matvaregruppen som har de høyeste jodnivåene.

Målsetting

Det er anbefalt at man skal spise 2-3 middagsmåltider med sjømat ukentlig. Nasjonale data viser derimot at inntaket er lavere enn anbefalt. Det finnes få studier som har studert effekten av sub-optimal jodstatus på barns utvikling. I en observasjonsstudie fra Storbritania har man imidlertid funnet en negativ sammenheng mellom lav jodstatus hos mor i graviditet og diverse utviklingsmål (inkludert IQ) hos barna ved 8-9-årsalderen. I en tidligere publikasjon fra samme populasjon fant man tilsvarende konklusjon når man så på sammenhengen mellom mors sjømatinntak i graviditeten og barnas utvikling. I denne artikkelen ble den positive effekten av sjømat forklart ut i fra fettsyrene EPA/DHA, mens denne siste publikasjonen kan tyde på at effekten av et tilstrekkelig sjømatinntak i graviditeten er mer komplekst og at også de høye jodnivåene i sjømat kan ha betydning. Basert på denne kunnskapen, er det behov for en kontrollert studie der gravide spiser torsk regelmessig over en lengre periode, og der barna følges opp over tid.

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer