Svart soldatflue-larver Foto: Erik-Jan Lock

Videre utvikling av havbruk krever nye fôrressurser som dekker ernæringsbehovet til fisken, og som er lov å bruke.

Av direktør Ole Arve Misund og forskningsdirektør Livar Frøyland

En stor andel av dagens fiskefôr består av vegetabilske råvarer. NIFES’ forskning, med fokus på oppdrettsfiskens behov for næringsstoff og toleransegrense for uønskede stoff, har bidratt til denne omleggingen av fôrsammensetningen. Denne forskningen er viktig for å ivareta både fiskevelferd og produksjon av trygg og sunn sjømat. Viktig kunnskap fremover vil være å sikre at nye og bærekraftige fôringredienser dekker ernæringsbehovet til fisken. I tillegg kan det være at disse fôringrediensene ikke er tilpasset dagens regelverk, og da må det fremskaffes tilstrekkelig forskning og dokumentasjon til at beslutninger kan tas.

Det er en forventning eller nærmest et krav at all matproduksjon, også havbruk, skal være klima- og miljøvennlig og utelukkende benytte fôrråvarer som er trygge og bærekraftige, også i et globalt perspektiv. I tillegg skal havbruk bidra til ny marin bioproduksjon, en sunn bio-økonomi basert på fornybare ressurser og bidra til å redusere svinn.

Er dette mulig? Ja. Dagens havbruk har mange fordeler sammenlignet med annen matproduksjon, men samtidig er det behov for nye fôrråvarer som sikrer god dyrevelferd samt sunn og trygg sjømat for oss forbrukere. Morgendagens fôr er dog en felles utfordring som også gjelder landlevende dyr. EU har et stort fokus på disse problemstillingene, men da særlig på landbruk. Norge må sørge for kunnskapsoppbygging innen den blå sektoren, men med gode samarbeidsflater inn mot grønn sektor både nasjonalt og i EU sammenheng. For å lykkes er det en forutsetning at nye fôringredienser blir tillatte både nasjonalt og internasjonalt.

NIFES har tidligere pekt på mulighetene for utnyttelse av alternative fôrråvarer som ikke er aktuelle som mat. Husholdningsavfall kan ikke brukes direkte i fiskefôr, blant annet fordi det inneholder for mye karbohydrater. Insekter derimot, omdanner det karbohydratrike matavfallet til gode protein- og fettkilder. I innledende forsøk med laks, der insektmel var eneste proteinkilde, vokste laksen like godt som på fiskemelsbasert fôr. Dagens regelverk tillater imidlertid ikke bruk av insektmel til fôr.

Det var nok ikke mange som hadde forutsett av insekter skulle seile opp som en potensiell fôringrediens. Alle slaktehus skal godkjennes i henhold til egne krav, men hvordan utformes et slaktehus for insekter? Det er mye oppmerksomhet knyttet til insekter som kan omdanne potensielt avfall til en ny og høyverdig ressurs, som er det førende elementet i den sirkulære økonomien (fra avfall til ressurs). Men ennå gjenstår det mye forskning og dokumentasjon på egnethet og trygghet knyttet til bruk av insektmel. Kunnskapen vi produserer inngår i risikovurderinger både nasjonalt og internasjonalt og er med på å danne grunnlaget for utformingen av morgendagens regelverk for nye fôringredienser.

Forskningsrådets program «Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer» (BIONÆR) har nylig tildelt forskningsmidler til forskernettverket NICE (Network on Insects in the Circular Economy), ledet av NIFES. En av målsetningene fremover er å forske på og dokumentere egnethet og trygghet knyttet til bruk av insekter til fôr. Denne kunnskapen kan danne fundamentet for et nytt regelverk som tillater å utnytte nye ingredienser til fôr, og således bidra til videre utvikling av norsk havbruk.

Denne kronikken sto på trykk i Fiskeribladet Fiskaren onsdag 29. juni 2016.

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer