Vi har satt makrellen på tiltalebenken. Norges største kartlegging av miljøgifter i makrell viser at den er trygg å spise.

Av forskningssjef Ingvild Eide Graff og forskningssjef Amund Måge

Bølgene har gått høyt rundt makrellen den siste tiden, både rundt fangstfartøyene som årlig henter opp nærmere 200 000 tonn av denne arten, men også i de politiske forhandlingene mellom Norge og Island/Færøyene. Det er ikke rart at det er kamp om rettighetene til denne sprelske fisken.  Makrellen er en av Norges største matressurser, og vi produserer betydelig mer enn vi spiser selv. Dermed blir en stor andel av fangsten eksportert til andre land, til en verdi av over to milliarder norske kroner.

Makrell er trygg å spise

Siden makrellen er en feit fisk har den et spesielt høyt innhold av de sunne, marine fettsyrene, og man kan få helt opp i 30 til 40 prosent fett i en høstmakrell. Men da kan den også inneholde målbare mengder av de organiske miljøgiftene som for eksempel dioksiner og PCB. Norge har et ansvar for å sikre trygg makrell overfor norske forbrukere, men også overfor konsumenter i for eksempel Asia og Afrika.  Ny forskning viser at vi for første gang har et unikt datamateriale som dokumenterer at makrellen er trygg å spise. Tidligere har stikkprøver av makrell vist tilsvarende lave nivåer av fremmedstoff, men i dag kan vi slå det fast med mye større tyngde. De 800 prøvene vi nå har analysert for dioksiner og dioksinlignende PCB, er både spredt på ulike måneder gjennom året og hentet fra ulike geografiske posisjoner. De er dermed svært fangstrelevant både med tanke på tidspunkt og område.

Ingen fare for helseskade

Og hva er det egentlig vi kan slå fast? Her er et eksempel: For de ulike fremmedstoffene er det fastsatt en mengde vi mennesker tåler å få i oss hver uke, hele livet gjennom, uten noen fare for helseskade. For dioksiner og dioksinliknende PCB må en person på 70 kg spise et helt kilo makrell på én uke for å få i seg denne mengden. Det betyr at hvis du velger å fylle hele ”dioksinkvoten” din bare med makrell, kan du spise 150 gram makrell til middag mer enn seks ganger i uken, hver eneste uke hele livet gjennom uten noen fare for helseskade. Da burde vel selv den mest ihuga makrellelskeren være mett?

Det er selvsagt flere matvarer enn makrell som bidrar med disse fremmedstoffene i kostholdet vårt. Både sild og laks ligger på omtrent samme nivå som makrellen, mens matvarer som melk, egg og kjøtt også bidrar.

 Bidrar til trygg sjømat

NIFES arbeider for at Norge skal ha en systematisk overvåkning av både villfisk og oppdrettsfisk. Den makrellen vi har hatt på tiltalebenken, er frikjent. Det betyr at den er trygg å spise. I tillegg har også noen andre arter som sild, blåkveite, sei og torsk blitt analysert grundig én gang. Disse prøvene kan både avdekke eventuelle høye nivåer av fremmedstoffer i de undersøkte artene, men også bidra til å fortelle oss hva som er nødvendig nivå på overvåkningen av den enkelte art i fremtiden. Er det spesielle posisjoner som skiller seg ut, eller er det spesielle tidspunkt på året der nivåene av fremmedstoff er noe høyere enn ellers? Overvåkingen av sjømaten er likevel et arbeid som aldri blir ferdig og som aldri må stoppe opp. Norge har et ansvar for å bidra med sunn og trygg sjømat både nasjonalt og internasjonalt også i fremtiden.

Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv lørdag 27.10.12.

Forskningen:

Hvem: Sylvia Frantzen, Amund Måge, Kåre Julshamn

Hva: Basisundersøkelse fremmedstoffer i nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus)

Hvor: NIFES, 2010

 

Hvem: Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Hva: Innhold av næringsstoffer og fremmedstoffer i fisk og fiskeprodukter

Hvor: www.nifes.no/sjomatdata

 

Kontakt: Amund Måge

Telefon: 950 25 505

Epost: ama@nifes.no/

 

 

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer