Foto: NIFES

Første juledags frokost er definitivt over, men hvis den inneholdt sild, nyter du nok fremdeles godt av alle D vitaminene den brakte med seg.

Av forskningssjef Ingvild Eide Graff og forsker Arne Duinker

For mange er julen silderettenes høysesong, og kryddersild i mange varianter har kjempet om plassen mellom julesylte, lammerull, oppskåret ribbe, røkelaks og reker på spisebord landet rundt. Kanskje har du fremdeles rester av tomatsilden, rødbetsilden eller paprikasilden i kjøleskapet? Da gjør du i så fall klokt i å spise den, for helt ferske tall fra NIFES viser at silden er en av de aller beste vitamin D kildene vi har i kosten. På denne mørke tiden av året, er ikke solen sterk nok til at vi klarer å lage vitamin D fra sollyset. Da er vi helt avhengig av at kosten inneholder tilstrekkelige mengder vitamin D til at vi kan opprettholde en god beinhelse, et sterkt immunforsvar og et sunt hjerte. I tillegg kan vitamin D også forebygge enkelte krefttyper.  Generelt i befolkningen synker vitamin D statusen fra august og helt frem til april når sollyset igjen får ordentlig tak her nord. –Med ett hederlig unntak: En liten bedring i vitamin D nivåene i perioden etter jul. Laboratoriene som jevnlig måler vitamin D status i befolkningen, registrerer at rett over nyttår, står det litt bedre til med vitamin D nivåene enn ellers i vintermånedene. Ut fra de siste analysene fra sild, kan det godt være at det er silderettene som skal få æren for dette, kanskje sammen med laksen.

Men hadde det vært det samme om vi spiste makrell?  Disse pelagiske artene blir i enkelte sammenhenger omtalt nærmest som EN enhet. Det er nesten som man betrakter ”sildogmakrell” som et slags uatskillelig tvillingpar. Men er det egentlig ett fett om vi spiser tomatsild, eller makrell i tomat?   Nei, det er ikke det. Vitamin D innholdet i makrell er betydelig lavere enn i sild, faktisk omtrent en fjerdedel. Derfor er det viktig å holde på silden som sikringskost for vitamin D gjennom hele vinteren, ikke bare i julen.

Makrellen er derimot den ubestridte kongen av omega-3, med omtrent dobbelt så høyt innhold av de marine fettsyrene som silden. Europeiske matmyndigheter anbefaler oss å spise 0,25 gram marint omega-3 hver dag for å beskytte mot hjerte-karsykdom, og det betyr at en middag med makrell (150 gram) vil gi deg nok marint omega-3 for ca fire uker. Det er det ikke mange andre matvarer som kan måle seg med.

Takket være finansiering fra FHF og systematisk prøveinnsamling fra Havforskningsinstituttets referanseflåte, har NIFES nå analysert nærmere 500 individer av disse to artene til sammen. Vi har derfor for første gang et godt grunnlag for å si noe om innholdet av fett, marine fettsyrer og vitamin D i både sild og makrell. Disse tallene vil bli lagt ut på www.nifes.no/sjømatdata når prosjektet er avsluttet. Vi kan også følge variasjonen av næringsstoffene gjennom fangstsesongen, fra lokalitet til lokalitet og i forhold til fiskens størrelse.

Ingen tvillingpar liker å bli omtalt som ”tvillingene”, men med sine individuelle navn. Forskjellen i innhold av næringsstoffer i sild og makrell, viser at disse to artene også bør omtales individuelt. Det er ikke ett fett om du snakker med Silje eller Mari, og det er ikke ett fett om du spiser sild eller makrell. Hva med begge to?

Denne kronikken sto på trykk i Fiskeribladet Fiskaren onsdag 9. januar.

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer