Foto: Helge Skodvin

Forskyvningen i forholdet mellom omega-6 og omega-3 i kostholdet kan være utslagsgivende for fedmeutvikling i befolkningen. Dagens laks kan og bør påvirke forholdet mellom omega-3 og omega-6 i en gunstig retning.

Av forskningssjef Lise Madsen

Forskyvningen i forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer i kostholdet sammenfaller med det økende, globale fedmeproblemet. Siden inntak av marint omega-3 har holdt seg noenlunde konstant skyldes forskyvningen en kraftig økning i inntak av omega-6 fra vegetabilske oljer. En viktig årsak til denne utviklingen er et stadig økende forbruk av ferdigmat som inneholder vegetabilsk fett, og et økt forbruk av soya og vegetabilske oljer i dyrefôr.

Dette er en av de mest markante endringene i vestlig kosthold de siste tiårene. Situasjonen er spesielt ille i USA der inntaket av omega-6 økte med utrolige en million prosent i forrige århundre. Per i dag kommer cirka åtte prosent av kaloriene en gjennomsnitts-amerikaner inntar fra omega-6 fettsyrer. Selv om en økning i det totale kalori-inntaket er en viktig medvirkende årsak til fedmeepidemien, viser vår forskning også en direkte sammenheng mellom inntak av omega-6 fra vegetabilske fettkilder og utvikling av fedme. Vi gjenskapte den amerikanske situasjonen i et museforsøk som viste at mus som fikk en forhøyet omega-6 andel i dietten utviklet fedme uten å spise en eneste ekstra kalori.  Vi kunne interessant nok bremse musenes fedmeutvikling ved å tilsette marint omega-3 til forsøksdyrenes diett.

Fet fisk som laks, sild og makrell er de rikeste kildene til marine omega-3 fettsyrer i kosten, og er derfor det viktigste bidraget til å motvirke forskyvingen i forholdet mellom omega-3 og omega-6. Som kjent utgjør oppdrettslaks en stadig økende andel av den fete fisken som spises. De marine råvarene som tidligere var hovedingredienser i fôret til oppdrettslaksen er nå blitt mangelvarer, og erstattes i økende grad blant annet av vegetabilske oljer i fiskefôret. Dette er en viktig årsak til at nivået av marint omega-3 i oppdrettslaksen er blitt halvert siden 2001. Til tross for denne halveringen er laks fortsatt en av de beste omega-3 kildene i vårt kosthold, men overgås av sild og makrell.

Økt bruk av vegetabilsk fett i fiskefôret innebærer imidlertid også at laksen nå inneholder mer omega-6 fettsyrer enn tidligere. Dette er uheldig siden omega-6 fettsyrene utkonkurrerer det fysiologiske opptaket av omega-3 fettsyrene. Dette innebærer i klartekst at jo mer vegetabilsk fett man får i seg jo mer marint omega-3 må man spise for å oppnå ønsket effekt. En konsekvens av den økte andelen av vegetabilsk fett i laksen blir derfor at det moderne laksemåltidets potensielle bidrag til å påvirke forholdet mellom omega-3 og omega-6 i positiv retning er betraktelig redusert.

For å studere hvorvidt forholdet mellom omega-3 og omega-6 i laksen har betydning for fedmeutvikling i mus, lot vi mus spise laks som var foret med soya- eller rapsolje. Musene fikk i seg samme mengde omega-3, men musene som spiste soyaolje-fôret laks fikk i seg mer omega-6. Selv om musene spiste samme antall kalorier ble musene som spiste soyaolje-fôret laks betraktelig fetere enn mus som spiste rapsolje-fôret laks.

På nåværende tidspunkt kan vi ikke fastslå om disse resultatene er direkte overførbare til mennesker. Det er imidlertid anbefalt at forholdet mellom omega-6 og omega-3 i kosten vår ikke overskriver fem til en. Analysetall fra NIFES viser at laks produsert i 2012 inneholder om lag samme mengde omega-6 og omega-3. Dette betyr at laks fremdeles er i stand til å påvirke forholdet mellom disse i positiv retning, men bidraget er blitt betraktelig redusert. Dersom fremtidens oppdrettslaks fremdeles skal være i stand til å påvirke forholdet mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer positivt bør ikke mengden av omega-6 i laksen øke ytterligere.

Kronikken sto på trykk i Fiskeribladet Fiskaren onsdag 23.oktober.

 

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer