Ulike typer sushi av laks på hvitt fat.
Foto: Helge Skodvin

Er du bekymret for kveis i sushi fra oppdrettslaks? Det er det ingen grunn til!

Av seniorforsker Arne Levsen

NIFES har nettopp undersøkt over 3500 norsk oppdrettslaks, for å se om vi kunne finne kveis i laksen som havner på matfatene rundt om i hele verden. Undersøkelsen dekket alle fylkene der det blir produsert laks, og vi tok prøver fordelt gjennom hele året. NIFES fant ikke kveis i noen av disse oppdrettslaksene.

Fisken i havet kan inneholde kveis, som er en slags rundorm. Mesteparten av kveisen sitter rundt innvollene på fisken, der du kan se dem som små hvite spiraler. Som oftest er dette Anisakis, den vanligste kveistypen. Noen få kveis vil imidlertid kunne bore seg inn i fileten, der de nærmest er usynlige. Dersom du er uheldig og får i deg levende Anisakis, kan du bli ganske dårlig, med magesmerter, diaré og oppkast eller allergisk utslett og tung pust.

I Norge har vi vanligvis tilberedt fersk fisk ved varmebehandling eller tørking. Vi steker den eller trekker den i varmt vann, og denne behandlingen tar knekken på kveis som måtte sitte i fiskekjøttet. Med sushi blir dette litt annerledes, for den spises jo rå. Alternativet for å ta livet av kveisen da, er å fryse fisken før sushien tilberedes. Dersom man slurver med denne fryserutinen, kan personer bli smittet med kveis. I sushiens hjemland, Japan, påvises det hvert år flere tusen tilfeller av anisakidose, som det kalles på fagspråket. Regelverket som gjelder i Norge slår fast at all fisk som skal spises rå eller nesten rå må dypfryses i minst ett døgn før den konsumeres. Det betyr at den kveiten og tunfisken som du får servert på en sushirestaurant skal ha tilbrakt minst ett døgn i fryseboksen først. Dersom den samme sushirestauranten serverer oppdrettslaks, trenger ikke laksen å ha tilbrakt et eneste kaldt døgn sammen med sine ville slektninger i fryseboksen. Norsk oppdrettslaks er nemlig unntatt fra frysekravet. Det skyldes at laksen spiser kun varmebehandlet tørrfôr, og underveis i fôrproduksjonen brukes det så høy varme at kveisen dør. Derfor kan ikke fôret inneholde levende kveis. Den landsomfattende undersøkelsen fra NIFES, finansiert av FHF, viser at filetene fra oppdrettsfisk ikke inneholder kveis. Dette har også flere internasjonale undersøkelser bekreftet.

Noen ganger dukker det allikevel opp bilder eller historier om at det har vært funnet kveis i oppdrettslaks. For eksempel ble det rapportert om kveis i såkalt taperfisk fra et lakseanlegg på Sørlandet. Taperfisk er individer som vokser dårlig, og som taper i konkurransen om det laksefôret de får servert i merdene. Disse individene må derfor finne annen føde som for eksempel kan være annen småfisk. Taperfisk kan dermed inneholde kveis, men disse blir straks sortert ut under slakting og havner aldri på middagsbordet. I NIFES’ undersøkelse sjekket vi også over 350 taperlaks. I disse taperlaksene fant vi kveis i totalt tre stykker, men det er viktig å huske at disse fiskene aldri vil havne på noe middags- eller lunsjbord. Basert på NIFES’ undersøkelse er det dermed ingen grunn til å være bekymret for kveis i norsk oppdrettslaks!

Denne kronikken sto på trykk i Fiskeribladet Fiskaren onsdag 9. mars 2016.

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer