Foto: Eivind Senneset

Kunnskap og god hygiene er de viktigste våpnene mot Listeria-bakterier, både i produksjonslokaler og på kjøkkenbenken.

Listeria-bakterier kan gi alvorlig matvarebåren sykdom (listeriose) hos spesielt utsatte personer, særlig svært unge, svekkede eldre, gravide og deres fostre, samt personer med nedsatt immunforsvar. Friske voksne vil normalt sett ikke utvikle listeriose selv om matvarer skulle inneholde Listeria-bakterier. Bakteriene har lenge vært kjent som en utfordring når det gjelder produksjon av mat. Listeria-bakterier har vid utbredelse og er blitt påvist i ferskvann, sjøvann, jord, plantemateriale, kloakkslam, samt avføring fra symptomfrie dyr og mennesker. Listeria har en rekke egenskaper som gjør den til en spesiell utfordring i næringsmiddelindustrien, og den kan blant annet finnes i produksjonsmiljøet, for eksempel på utstyr som er slitt eller vanskelig å holde rent.

Listeria-bakterier er robuste. De vokser med og uten tilgang på oksygen, eksempelvis under vakuumering. De kan også vokse i temperaturområdet fra -1,5 til +45 grader, og den overlever frysing godt. Bakterien overlever også i et stort pH-område og i relativt høye saltkonsentrasjoner. Derfor er god hygiene avgjørende for å unngå Listeria, både i produksjonslokaler og på kjøkkenbenken. Varmebehandling av maten dreper bakteriene.

– Det viktige for forbrukere er at aktuelle matvarer blir oppbevart tilstrekkelig kjølig og ikke lenger enn holdbarhetsdato, sier Bjørn Tore Lunestad, seniorforsker ved NIFES.

I Danmark døde nylig en eldre person av Listeria etter å ha spist laks produsert i Danmark. I Norge har en årlig mellom 20 og 50 tilfeller av listeriose, i hovedsak som enkelttilfeller uten kjent smitteårsak. Så langt er det blitt registrert fire utbrudd av listeriose med kjent matkilde, ifølge Folkehelseinstituttet. I 2013 ble listeriose påvist hos tre personer med underliggende sykdom. Alle disse hadde spist rakfisk, og en av dem døde. I 2007 ble et utbrudd sporet tilbake til ost fra et gårdsmeieri, mens to utbrudd i 1992 og 2005 kan knyttes til kjøttpålegg.

Siden listeriose i all hovedsak rammer utsatte grupper i befolkningen, er det viktig at personer i disse gruppene følger råd som myndighetene har gitt.

I 2014 undersøkte NIFES 58 importerte sjømatprodukter og 140 prøver av norsk pelagisk fisk for Listeria. Ingen av prøvene var positive.

Les mer om Listeria her.

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer

Fôringsmaskin sender fôret ut i en merd.

Sirkulær økonomi er to ord som vi hører oftere og oftere. Er det nytt? Nei.

Av forskningssjef Robin Ørnsrud og forskningssjef Erik-Jan Lock

Reiser du til Kina, stedet der akvakultur sannsynligvis oppsto først for flere tusen år siden, finner du metoder som er prakteksempler på sirkulær økonomi. Der har de dyrket gresskarper i dammer og når fisken ble høstet, brukte de slam fra bunnen av dammen til å gjødsle plantene mellom dammene. Gress som vokste der ble igjen til fiskefôr og bladene fra trærne ble fôr til silkeorm. Når silkeormene ble pupper, ble de høstet og kokongene ble til silke og larvene fra kokongene ble fôret til fiskene igjen. Dette viser en type sirkulær økonomi som produserer produkter underveis (fisk og silke) og der råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk blir redusert til et minimum.

I dag produserer vi mat i en mye større skala og vi har kanskje tapt noe underveis. Mat og fôringredienser blir importert fra den andre siden av verden og vi sender våre produkter ut igjen. Det er ingen tvil om at dette kan være et effektivt system, men det er også et sårbart system. Den dramatiske befolkningsveksten vi har sett de sist tiårene skaper et enormt press på ressursene og økosystemet. Matsikkerhet, det å skaffe nok mat til verdens befolkning, står derfor høyt på agendaen i Norge og EU. En sirkulær økonomi kan bidra til økt matsikkerhet.

Havbruksnæringen har i dag et økende behov for fôrråvarer, både i form av protein og fett. De viktigste ingrediensene i fiskefôr er vegetabilske produkter, som soya. De transporteres fra andre verdensdeler for å bli til norsk fiskefôr. I fremtiden kan insektprotein bli en viktig ingrediens i dyrefôr. Insekter er meget gode til å omdanne organisk avfall til verdifulle proteiner som vi kan bruke i dyrefôr. Dette gjelder spesielt fôr til fisk og fjørfe, som også spiser insekter i sitt naturlige miljø. Når vi tenker på at store mengder brukbar mat rett og slett blir kastet som avfall i dag, og at insekter kan spise dette avfallet, så har man et godt utgangspunkt for en bedre utnyttelse av denne ressursen.

Men det stopper ikke der. Avfall fra fiskeoppdrett, som fôrspill og avføring fra fisk, har tidligere blitt sett på som et miljøproblem og ikke en ressurs. Man kan imidlertid ta vare på de verdifulle næringsstoffene gjennom såkalt multitrofisk akvakultur. Det betyr at avfallet fra fiskeoppdrett blir utnyttet til produksjon av skjell og makroalger som tare. Skjell og tare kan vi deretter utnytte som en fôrressurs, og kanskje også som menneskemat? En annen variant er at vi bruker slam fra settefiskanlegg som jordforbedringsmiddel for å øke produksjonen av mat på land.

En slik sirkulær økonomi skaper imidlertid også nye utfordringer. Vi vet at matskandaler kan oppstå på grunn av forurensing av fôr til produksjonsdyr. Både forurensende kjemikalier og smittestoffer kan overføres via fôr til husdyr og til slutt til konsumenten. Det er derfor viktig å sikre at fôr til matproduserende dyr er trygt å spise slik at man unngår negative konsekvenser i resten av matkjeden. Det betyr at man må ha kontroll på hvilke risikofaktorer som er til stede i en slik kjede, for eksempel tungmetaller fra insekter fôret med tang eller algegifter fra blåskjell.

Men at vi må tenke nytt for å produsere nok mat i framtiden er tydelig. Derfor forsker vi på nye fôrressurser i en sirkulær økonomi, og hvordan disse vil påvirke produksjonsdyret og til slutt konsumenten. Også i fremtiden skal maten på middagsbordet være næringsrik og trygg!

Denne kronikken sto på trykk i Fiskeribladet onsdag 22. november 2017.