En ny studie viser at miljøgifter i Store Lungegårdsvann i Bergen påvirker uttrykket av viktige gener for avgiftningsmekanismer og hormonbalanse hos torsk. Studiet er en del av NIFES` arbeid med å kartlegge hvordan miljøgifter påvirker fiskehelse og sjømattrygghet.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har undersøkt genuttrykk i torsk fra Store Lungegårdsvann, et område (resipient) i Bergen definert som relativt forurenset hvor det finnes betydelige mengder organiske miljøgifter i sedimentene. Denne torsken ble sammenliknet med torsk fra ytre Hardangerfjord, som anses som et ikke forurenset område. Genene som ble undersøkt koder for proteiner som er kjent for å reagere på blant annet miljøgifter som er vanlige i kloakk og overflateavrenning i by-områder. Forskningen er et ledd i å studere hvordan miljøgifter kan påvirke fiskehelse og mattrygghet.

– Funnet viser at torsk i Store Lungegårdsvann utsettes for organiske miljøgifter, og at disse påvirker uttrykket av gener som er viktige for torskens avgiftningsmekanismer. Genet CYP1A var oppregulert hos hanntorsken fra Store Lungegårdsvann sammenliknet med torsken fra ytre Hardangerfjord, mens det var nedregulert hos hunntorsken, noe som også viser at det er forskjeller i reguleringen av CYP1A mellom kjønnene, sier Pål A. Olsvik, forsker ved Program for trygg sjømat ved NIFES i Bergen.

Genet CYP1A brukes som en biomarkør for mange organiske miljøgifter, blant annet PCB og dioksinliknende PCB, og er viktig i dyrs avgiftningsprosesser. En biomarkør er en biologisk respons som kan knyttes til eksponering for, eller effekt av, en eller flere miljøgifter.

– Undersøkelser fra 2007 har også vist at lever fra torsk fra Store Lungegårdsvann inneholder høye nivåer av både PCB og dioksinliknende PCB, sier Olsvik.

Link til artikkel: Høyt nivå av miljøgifter i flere arter fra Byfjorden i Bergen

Forstyrret hormonbalanse?

To av fem undersøkte hannfisk fanget i Store Lungegårdsvann hadde en sterk oppregulering av tre gener, vitellogenin A (VtgA), VtgB og zona radiata 2 (ZP2), i lever. Genene koder for kvinnelige eggplomme- og eggskallproteiner, og er kjent som biomarkører for påvirkning av østrogenhermere.

– Dette tyder på at hanntorsken er påvirket av østrogenhermere. Den påviste østrogenhermende effekten kan skyldes både organiske miljøgifter i sedimentene eller utslipp fra kloakken. Store Lungegårdsvann er ikke et lukket system, men har åpning ut mot fjorden. Torsken vandrer naturlig inn og ut av Store Lungegårdsvann, og vi kan derfor regne med varierende grad av påvirkning. Dette kan forklare hvorfor forhøyete nivåer av disse genuttrykkene bare ble påvist i to av de fem undersøkte hannfiskene.

Østrogenhermere er stoffer som etterlikner naturlig østrogen i kroppen. Stoffer som etterlikner kroppens naturlige hormoner, og som kan ha samme virkning, kalles hormonhermere eller hormonforstyrrende stoffer.

Basert på den vitenskapelige artikkelen: Are Atlantic Cod in Store Lungegårdsvann, a Seawater Recipient in Bergen, Affected by Environmental Contaminants? A qRT-PCR Survey, av ål A. Olsvik1, Kai K. Lie1, Anders Goksøyr, Torbjørn Midtun, Sylvia Frantzen, and Amund Maage, publisert i Journal of Toxicology and Environmental Health , 72(3-4),140-54.

Samarbeidspartnere: Universitetet i Bergen

Kontaktperson:
Pål A. Olsvik, forsker ved Program for trygg sjømat
Telefon: 41459367
E-post: pal.olsvik@nifes.no/

Faktaboks: 
Hva er gener og genuttrykk?Alle cellene i kroppen har en cellekjerne, og i denne ligger DNAet. DNAet inneholder gensekvenser, som gir oppskriften på ulike proteiner med ulike oppgaver. For at proteinene skal bli til må DNAet først gjennomgå en avskrivningsprosess (transkripsjon), der proteinoppskriften blir kopiert til et mRNA, som føres ut av cellekjernen. Med genuttrykk menes mengden av mRNA som finnes i en celle eller i et vev ved et gitt tidspunkt. Når mRNA kommer ut av cellekjernen blir avskriften oversatt til et protein (translasjon). Når vi sier at et gen oppreguleres, produseres det mer av et bestemt mRNA som koder for et protein. Sjansen er da stor for at det vil produseres mer av dette proteinet, for eksempel et opptaksprotein, transportprotein eller et enzym. Dette kan igjen påvirke aktiviteter i cellen og ellers i kroppen.

 

 

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer