Foto: NIFES

Fingertare er god på smak og er proppet av vitaminer og mineraler. Det gjør den til en av havets beste grønnsaker, i følge forsker Arne Duinker.

Det er lørdag formiddag vest på Askøy. Det er lavvann, og innerst i fjæren stikker tang og tare opp fra sjøen. Rundt 30 personer har samlet seg i fjæren for å samle inn og tilberede fingertare, og forsker Arne Duinker er allerede i gang med plukkingen.

– Fingertare er rik på smak, mineraler og naturlig glutamat som brukes som smaksforsterker i mat. Når man serverer taren sammen med fisk er den både grønnsak, salt og krydder i ett, sier Duinker.

Fingertare finnes langs kysten i Norge, men ikke innover i fjordene. Høysesongen for tareplukking er på våren til slutten av mai. Da er det nyutsprungne og unge planer som dukker frem, og det er disse som er best å spise. Utover sommeren og høsten blir taren både eldre og seigere, og det kan gro både kalkormer og trådalger på den.

Fingertare i fjæren

Fingertare inneholder mange viktige næringsstoffer som jod, og selen og ulike vitaminer. Til forskjell fra planter på land inneholder den også mye vitamin B12.

– Smaken er veldig god når den blir sprøstekt. De fleste barna jeg har servert fingertare til har kommentert at det smakte som potetgull, forteller Duinker.

Fingertaren vokser like under fjæremål og stikker som oftest høyest opp fra sjøen ved lavvann.

– Det fine med taren er at den finnes i så store mengder og at den er relativt lett å plukke. Det blir som sopplukking, bare at det er lettere å finne. Fingertaren står ofte grunnere i sjøen enn annen tare, sier Duinker.

Som all annen sjømat kan taren ta opp forurensning fra sjøen. Duinker råder alle til å unngå steder med kloakkforurensning, mye industri og steder der det eksisterer kostholdsråd.

TARESTEKING: Fingertare snittes i tynne strimler på 2-3 millimeter. Deretter stekes den i olje, først ved høy temperatur til det meste av den er blitt sprø, deretter på lav varme til alt blir sprøtt.

TARESTEKING: Fingertare snittes i tynne strimler på 2-3 millimeter. Deretter stekes den i olje, først ved høy temperatur til det meste av den er blitt sprø, deretter på lav varme til alt blir sprøtt.

 

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer