Innholdet av miljøgifter i skjell er lavt, og den mikrobiologiske kvaliteten er gjennomgående god. Unntaket er hel kongsnegl, som hadde et høyt innhold av kadmium.

På oppdrag for Mattilsynet har NIFES i 2011 undersøkt 384 prøver av skjell for E.coli, enterokokker, og Salmonella. Av disse var 312 prøver av blåskjell, 40 av kamskjell, 21 av østers, fire av oskjell og syv av strandsnegl.

I alt 84 prosent av de 384 undersøkte prøvene hadde et innhold av E.coli som var under EUs krav for områder der skjell høstes direkte til konsum. Enterokokker ble funnet i fem av de 369 undersøkte prøvene, og for disse var konsentrasjonen lav. Salmonella ble ikke funnet i noen av de 38 undersøkte prøvene.

LES RAPPORTEN HER.

Bekrefter tidligere lave funn

I tillegg ble det gjort 43 undersøkelser av tungmetaller og organiske miljøgifter i blåskjell, tre prøver av østers, fem prøver av kamskjell, syv prøver av strandsnegl og fem prøver av kongsnegl. Ingen av prøvene, bortsett fra kongsnegl, hadde et innhold av miljøgifter som oversteg EU og Norge sine øvre grenseverdier. Resultatene bekrefter tidligere lave funn.

Som følge av ”Godafoss”-forliset ved Hvaler i februar 2011 ble det analysert for PAH i 54 prøver av blåskjell, kamskjell, østers og strandsnegl fra hele kysten. Ingen av disse prøvene oversteg grenseverdien i forhold til mattrygghet.

Høyt innhold av kadmium i hel kongsnegl 

Prøvene av hel kongsnegl hadde et kadmiuminnhold over grenseverdien, med høyeste verdi så høyt som ti ganger grenseverdien.

– Innholdet av kadmium i muskel, altså fot, er betydelig lavere og godt under grenseverdien, sier Arne Duinker, forsker ved NIFES.

Kadmium finnes naturlig i sjøvann, og noen arter tar til seg mer enn andre. Høye nivåer av kadmium kan også være forårsaket av forurensning. NIFES skal undersøke innholdet av kadmium i kongsnegl nærmere i 2012.

Les mer om kadmium i skjell her.

Årlig overvåkning av skjell

Formålet med det årlige tilsynsprogrammet for skjell, som NIFES gjennomfører i samarbeid med Mattilsynet, er å dokumentere at skjell som høstes til konsum ikke kommer fra områder som er forurenset med mulig sykdomsfremkallende mikroorganismer eller inneholder fremmedstoff over grenseverdiene.

Skjell kan ta opp tarmbakterier, dersom disse finnes i vannet der skjellet vokser.  Undersøkelser kan derfor avsløre om det er forurensning med kloakk i nærheten av der skjellene blir høstet, og dermed en mulig helsefare.  Området blir klassifisert etter hvor god den mikrobiologiske kvaliteten er, og om skjell kan høstes direkte til konsum (A-område) eller om skjell må gjenutlegges eller varmebehandles før de omsettes (B- og C-områder).

Tilsynsprogrammet for skjell omfatter også overvåkning av algegifter og toksinproduserende alger. Dette blir rapportert jevnlig på Matportalen.

NIFES har drevet med systematisk skjellovervåkning siden 1999.

Les rapporten for 2010.

Les rapporten for 2009.

Kontakt:
Arne Duinker
Telefon: 99114951
E-post: adu@nifes.no/

Filer til nedlasting • Skjellrapport 2011 mikrobiologi og fremmedstoff sep 2012.pdf 1015,7 kb

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer