Fisk ligger i bokser i en butikk.
Foto: Helge Skodvin

Mer fisk i kostholdet vil redusere mangelsykdommer i verden, ifølge forskningsdirektør Gro-Ingunn Hemre.

– Innen matsikkerhet er det mye fokus på å få nok mat til verdens befolkning, men matsikkerhet bør ikke bare dreie seg om kvantitet. Det er også viktig å få riktig mat, med riktig ernæring, sier Gro-Ingunn Hemre, forskningsdirektør ved NIFES.

Hun er en av forfatterne bak artikkelen «Feeding 9 billion by 2050 – Putting fish back on the menu» i tidsskriftet Food Security, som ble publisert i vår.

Viktige næringsstoffer

Når det gjelder å få verdens befolkning til å spise sunnere og få i seg mer av viktige næringsstoffer, bør fisk og sjømat spille en nøkkelrolle, mener Hemre.

– Fisk er rik på mange ulike typer næringsstoffer som er viktige for helsen vår, sier hun.

Fisk er blant annet gode kilder til jod, vitamin D, sink, kalsium, proteiner og de marine omega-3-fettsyrene EPA og DHA.

Fisk kan hindre hjerneskade

Jod er et næringsstoff man finner både i meieriprodukter og sjømat, og som er viktig for utviklingen av sentralnervesystemet og hjernen hos barn. I enkelte utviklingsland er det mangel på jod i kosten, og mangel på næringsstoffet kan blant annet forårsake struma, gi veksthemning og alvorlig psykisk utviklingshemning hos barn. Jodmangel er særlig alvorlig for gravide og ammende, fordi det er viktig for utviklingen av hjernen hos foster og spedbarn. På verdensbasis er jodmangel den største årsaken til hjerneskade hos barn som kan forebygges, men jodmangel er lett å unngå ved å ha tilstrekkelig med fisk i kostholdet.

– Sjømat gir tilgang til viktige næringsstoffer som alle trenger, spesielt gravide og barn. Vi snakker om 1000-dagersvinduet, tiden fra unnfangelsen til barnet er to år gammelt. Det er det mest kritiske vinduet for riktig ernæring. Derfor er det veldig viktig med riktig kosthold for gravide, sier Hemre.

Jod er viktig for å få hjernen til å fungere som den skal, sammen med blant annet omega-3-fettsyrene EPA og DHA. De samme fettsyrene bidrar også til å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.

– Når det gjelder ernæring har vi en stor utfordring med å få dekket ernæringsbehovet til de fattige landene, men også den vestlige verden sliter, fordi vi spiser feil. Ett eksempel på det er fedme. Mer fisk i kostholdet kan være med på å redusere slike ikke-smittsomme sykdommer, sier Hemre.

Solskinnsvikaren

Feit fisk er også en god kilde til vitamin D, som er viktig for kroppen vår. Mangel på det kan føre til skader på skjelettet, som rakitt hos barn og osteomalasi hos voksne.

I Norge er sollyset den viktigste kilden til vitamin D om sommeren, for da dannes vitaminet i huden ved hjelp av de ultrafiolette strålene. Resten av året er kostholdet viktigst for å opprettholde en god vitamin D-status. I Norge får man vitamin D i seg blant annet gjennom enkelte meieriprodukter og fisk. Spesielt sild er en god kilde.

– I andre deler av verden og blant mange innvandrere er kostholdet også en viktig kilde til vitamin D, fordi mørk hud har vanskeligere for å produsere nok vitamin D fra solen enn lys hud, sier Hemre.

– Opp til hvert enkelt land

Bakteppet for artikkelen «Feeding 9 billion by 2050 – Putting fish back on the menu» er en rapport skrevet for FNs komité for matsikkerhet (CFS), om hvordan fisk kan bidra til riktig mat, og dermed sikre god helse for jordens voksende befolkning.

Flere eksperter på ulike områder knyttet til matsikkerhet og sjømat har bidratt, og Hemre fra NIFES ble bedt om å bidra på ernæringsfeltet. Rapporten ble presentert i Havrettskonvensjonen i mai 2014, og inneholder en del anbefalinger som blant annet FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) kan ta videre, forteller Hemre.

– Og så er det opp til hvert enkelt land å gjøre noe med det, men nå ligger rådene om hvordan man kan gjøre det der, sier hun.

Her kan du lese rapporten «Sustainable fisheries and aquaculture for food security and nutrition».

Her kan du lese artikkelen «Feeding 9 billion by 2050 – Putting fish back on the menu».

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer

Fôringsmaskin sender fôret ut i en merd.

Sirkulær økonomi er to ord som vi hører oftere og oftere. Er det nytt? Nei.

Av forskningssjef Robin Ørnsrud og forskningssjef Erik-Jan Lock

Reiser du til Kina, stedet der akvakultur sannsynligvis oppsto først for flere tusen år siden, finner du metoder som er prakteksempler på sirkulær økonomi. Der har de dyrket gresskarper i dammer og når fisken ble høstet, brukte de slam fra bunnen av dammen til å gjødsle plantene mellom dammene. Gress som vokste der ble igjen til fiskefôr og bladene fra trærne ble fôr til silkeorm. Når silkeormene ble pupper, ble de høstet og kokongene ble til silke og larvene fra kokongene ble fôret til fiskene igjen. Dette viser en type sirkulær økonomi som produserer produkter underveis (fisk og silke) og der råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk blir redusert til et minimum.

I dag produserer vi mat i en mye større skala og vi har kanskje tapt noe underveis. Mat og fôringredienser blir importert fra den andre siden av verden og vi sender våre produkter ut igjen. Det er ingen tvil om at dette kan være et effektivt system, men det er også et sårbart system. Den dramatiske befolkningsveksten vi har sett de sist tiårene skaper et enormt press på ressursene og økosystemet. Matsikkerhet, det å skaffe nok mat til verdens befolkning, står derfor høyt på agendaen i Norge og EU. En sirkulær økonomi kan bidra til økt matsikkerhet.

Havbruksnæringen har i dag et økende behov for fôrråvarer, både i form av protein og fett. De viktigste ingrediensene i fiskefôr er vegetabilske produkter, som soya. De transporteres fra andre verdensdeler for å bli til norsk fiskefôr. I fremtiden kan insektprotein bli en viktig ingrediens i dyrefôr. Insekter er meget gode til å omdanne organisk avfall til verdifulle proteiner som vi kan bruke i dyrefôr. Dette gjelder spesielt fôr til fisk og fjørfe, som også spiser insekter i sitt naturlige miljø. Når vi tenker på at store mengder brukbar mat rett og slett blir kastet som avfall i dag, og at insekter kan spise dette avfallet, så har man et godt utgangspunkt for en bedre utnyttelse av denne ressursen.

Men det stopper ikke der. Avfall fra fiskeoppdrett, som fôrspill og avføring fra fisk, har tidligere blitt sett på som et miljøproblem og ikke en ressurs. Man kan imidlertid ta vare på de verdifulle næringsstoffene gjennom såkalt multitrofisk akvakultur. Det betyr at avfallet fra fiskeoppdrett blir utnyttet til produksjon av skjell og makroalger som tare. Skjell og tare kan vi deretter utnytte som en fôrressurs, og kanskje også som menneskemat? En annen variant er at vi bruker slam fra settefiskanlegg som jordforbedringsmiddel for å øke produksjonen av mat på land.

En slik sirkulær økonomi skaper imidlertid også nye utfordringer. Vi vet at matskandaler kan oppstå på grunn av forurensing av fôr til produksjonsdyr. Både forurensende kjemikalier og smittestoffer kan overføres via fôr til husdyr og til slutt til konsumenten. Det er derfor viktig å sikre at fôr til matproduserende dyr er trygt å spise slik at man unngår negative konsekvenser i resten av matkjeden. Det betyr at man må ha kontroll på hvilke risikofaktorer som er til stede i en slik kjede, for eksempel tungmetaller fra insekter fôret med tang eller algegifter fra blåskjell.

Men at vi må tenke nytt for å produsere nok mat i framtiden er tydelig. Derfor forsker vi på nye fôrressurser i en sirkulær økonomi, og hvordan disse vil påvirke produksjonsdyret og til slutt konsumenten. Også i fremtiden skal maten på middagsbordet være næringsrik og trygg!

Denne kronikken sto på trykk i Fiskeribladet onsdag 22. november 2017.