Forsøk ved NIFES viser at den aktive komponenten i ett av de vanligste lakselusmidlene gir laksen forbigående moderat stress ved medisinering.

En av de vanligste måtene å behandle oppdrettslaks mot lakselus (et krepsdyr) er å gi fisken medisinfôr som inneholder aktive komponenter. Emamektin benzoat er den mest brukte aktive komponenten i slikt medisinfôr, og bruken av stoffet er vanlig både i Norge, Skottland og Chile. Fordi stoffet har høy virkningsgrad og kan ha effekter på viltlevende marine organismer (hovedsakelig krepsdyr), har stoffet vært i fokus nasjonalt og internasjonalt. Det er interessant å undersøke om det stoffet man bruker i en behandling innebærer bivirkninger for fisken. Forskere ved NIFES har undersøkt stressresponsen i laks som har fått en standard kur med emamektin benzoat.

– Forsøket viste en forbigående moderat oksidativ stressrespons og en forsinket inflammasjonsreaksjon i laksens lever etter medisinering, sier Pål A. Olsvik, forsker ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).

Gener undersøkt i lever

Flere sentrale prosesser i laksen stoffskifte foregår i leveren, og effekten av en lusebehandling kan måles ved å studere uttrykket av gener i leverceller. Endringer i uttrykket av i alt 16 000 gener i leveren ble kartlagt fra første behandlingsdag og frem til dag 35.

– Bare et fåtall gener i leveren var oppregulert eller nedregulert som følge av behandlingen. Analysen av genuttrykk i levercellene viste en forbigående oksidativ stressrespons etter 7 dager og en moderat inflammasjonsreaksjon etter 14 dager, sier Olsvik.

Kontaktperson: Pål A. Olsvik, NIFES, Program for trygg sjømat E-post: pol@nifes.no/ Telefon: (+47) 41 45 93 67

 

 

 

 

 Faktaboks:

Hva er oksidativt stress?Frie radikaler er reaktive stoffer som dannes naturlig i cellens stoffskifte. Disse nøytraliseres av antioksidanter. Dersom det dannes flere frie radikaler enn det kroppen kan nøytralisere, oppstår oksidativt stress. Oksidativt stress kan påvirke mange prosesser i cellen. En stressrespons kjennetegnes ved biokjemiske og fysiologiske endringer i cellen, for eksempel økt produksjon av ulike proteiner, som følge av en ytre påvirkning.

Hva er gener og genuttrykk?Alle cellene i kroppen har en cellekjerne, og i denne ligger DNAet. DNAet inneholder gensekvenser, som gir oppskriften på ulike proteiner med ulike oppgaver. For at proteinene skal bli til må DNAet først gjennomgå en avskrivningsprosess (transkripsjon), der proteinoppskriften blir kopiert til et mRNA, som føres ut av cellekjernen. Med genuttrykk menes mengden av mRNA som finnes i en celle eller i et vev ved et gitt tidspunkt. Når mRNA kommer ut av cellekjernen blir avskriften oversatt til et protein (translasjon). Når vi sier at et gen oppreguleres, produseres det mer av et bestemt mRNA som koder for et protein. Sjansen er da stor for at det vil produseres mer av dette proteinet, for eksempel et opptaksprotein, transportprotein eller et enzym. Dette kan igjen påvirke aktiviteter i cellen og ellers i kroppen.

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer