Foto: Sam Penglase/NIFES

Forskning på torskelarver har skapt oppdrettsfôr som gir mye mindre beindeformiteter på oppdrettstorsk.

Siden 2005 har forskere ved NIFES sett på hvilke effekter oppdrettsfôr har hatt på torskelarver.

Forskningen har blant annet bidratt til stor forbedring i beinhelsen til oppdrettstorsken, forteller seniorforsker Kristin Hamre. På bakgrunn av den nye kunnskapen har nemlig forskerne anriket oppdrettsfôret på nye måter, noe som har gitt resultater.

– Fisken som vi har gitt det nye oppdrettsfôret har mye mindre beindeformiteter, sier hun.

To dietter

Forsøkene på torskelarvene er gjort ved forskningsstasjonen til Havforskningsinstituttet i Austevoll. Her har man fôret opp én gruppe torskelarver på tradisjonelt oppdrettsfôr i form av rotatorier, små hjuldyr som er dyrket opp i tanker.

Samtidig har en annen gruppe torskelarver fått det de spiser når de lever fritt i havet: dyreplankton, små krepsdyr med rikt næringsinnhold, som er dyrket opp i et unikt anlegg som er bygget opp i et nærliggende tjern.

Dermed har forskerne kunnet identifisere ulikheter i ernæringen til torskelarver som er avgjørende for utviklingen av torsken.

For lite taurin

Forskerne fra NIFES har sett på helheten i ernæringen til torskelarvene og har derfor sett på alle næringsstoffene fisken spiser.

De har blant annet gjort funn når det gjelder redox – balansen mellom oksidasjon og antioksidanter. Oksidasjon ødelegger blant annet arvestoff, proteiner og fett i larvene, mens antioksidanter er fiskens forsvar mot oksidasjonen. Forskerne fant indikasjoner på at oppdrettsfôret gjør larvene oksiderte, forteller Hamre.

– Dermed må larvene bruke energi på å lage antioksidanter når de burde bruke energi på å vokse, sier hun.

Forskerne fra NIFES fant også ut at oppdrettsfôret inneholdt for lite taurin og protein, og at det også kan virke begrensende på veksten til fisken.

Ved University of Oregon er forskere imidlertid i gang med å utvikle en metode for å anrike rotatorier med taurin. Å anrike rotatorier med protein er imidlertid vanskelig, forteller Hamre.

– Men man kan kanskje utvikle prosedyrer der man fôrer med proteinrikt tørrfôr ved siden av rotatoriene, for å bøte på proteinmangelen, sier hun.

Stort prosjekt

Forskningen er en del av det store prosjektet «Tidlig utvikling av torsk», eller «Cod development» på engelsk. Prosjektet, som forkortes til CODE, har pågått siden 2012 og er nylig avsluttet. Det har hatt som mål å skaffe helhetlig og grunnleggende kunnskap om utviklingen av torsk gjennom larvestadiet.

Da prosjektet begynte var torskeoppdrett mye mer utbredt i Norge enn det er i dag, men funnene kan likevel anvendes på andre marine arter, som har lik biologi som torsken, forteller Hamre, som også er nestleder for CODE. De fleste steder i verden er også oppdrett av marin fisk større enn oppdrett av laksefisk.

Bladet Norsk fiskeoppdrett skal også vie et eget særnummer til CODE-prosjektet. Det kommer ut i begynnelsen av februar.

Prosjektet er et samarbeid mellom NIFES, Universitetet i Bergen (UiB), Havforskningsinstituttet, Nofima, SINTEF, Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet, Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø. Prosjektet ledes av UiB og blir finansiert av Norges forskningsråd.

Filer til nedlasting

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer