UTVEKSLINGSSTUDENT: Den 26 år gamle newyorkeren Nathaniel Sibinga interesserer seg for alternativt fôr til oppdrettsfisk. Det passer bra på NIFES.

Fullbright-studenten Nathaniel Sibinga reiste fra New York til Bergen for å tilbringe et år på NIFES. Her studerer han insekter som fôr til oppdrettslaks.

Hvordan fikk du interesse for havbruk?

– Det er et godt spørsmål, for det er ikke akkurat en stor industri I USA. Da jeg begynte å studere marinbiologi, var det mye snakk om overfisking, og hvilket stort problem dette var for marine miljøer og habitater. Jeg var ikke helt fornøyd med svarene jeg fikk om strengere håndhevelse av fiskekvoter og begrensninger for fiskere og så videre.

Hvorfor ikke?

– For meg virket det ikke som om hele bildet ble tatt i betraktning, og jeg opplevde en manglende langsiktig tenkning. Tanken om at akvakultur er en svært viktig måte å bevare villfisken i havet, fanget tidlig interessen min. Vi er avhengige av en alternativ kilde til fisk, og da må vi drive oppdrett. Det er selvfølgelig ikke så enkelt; du må oppdrette fisken på en måte som er bedre enn alternativet. Men jeg tror og mener at dette er gjennomførbart. Vi lever i en verden der vi av og til må ta noen valg, og for meg er bærekraftig fiskeoppdrett det beste alternativet for økt sjømatproduksjon.

Hvordan havnet du på NIFES?

– Jeg har vært i Norge tidligere. Min bestemor var faktisk norsk, og jeg har en del familie her enda. Norge har alltid vært en del av min visjon om akvakultur; hvordan det kan fungere og hvordan det kan være en lønnsom industri, som samtidig er etisk og har en god styring. Jeg hadde lest en artikkel om plantebasert diett til oppdrettslaks av forskningsdirektør Bente Torstensen, og sendte henne en e-post, der jeg fortalte at jeg studerte alternativt fôr i USA og at jeg var interessert i å sende en søknad om Fulbright-stipend for å komme til Norge.

Hva er Fulbright?

– Fulbright er et program som har eksistert veldig lenge, og som støtter alle mulige slags aktiviteter. De kaller det «akademisk utveksling», og det handler om å spre kultur, sende amerikanere til andre land, og folk fra andre land til Amerika. I søknaden ønsker de å vite hvorfor du er avhengig av å reise til et annet land for å gjennomføre prosjektet. Og det var veldig lett å argumentere for hvorfor Norge er «the place to be» når man skal studere lakseoppdrett.

Kan du fortelle litt om Aquafly-prosjektet som du er involvert i?

– Ideen er at du kan fôre insekter med blant annet mikroalger, og få protein- og fettråvarer fra insektene, som muligens kan være en enda bedre erstatning for fiskemel og fiskeolje enn planteingredienser er i dag. Vi vil undersøke effektene av de ulike elementene som spiller inn når vi endrer dietten. Håpet er å kunne redusere vår avhengighet av fiskeolje og fiskemel, og samtidig kunne forbedre dietten for fisken.

Hvordan er det å være i Bergen og på NIFES?

– Jeg trives veldig godt. Jeg liker å kunne spasere over alt, jeg liker den vakre byen, og jeg liker nærheten til skogen. Dessuten er folk veldig hyggelige. På NIFES har vi et godt fellesskap, og jeg blir alltid imponert over kvalitetsarbeid fremfor kvantitetsarbeid. Og jeg tror det fungerer: folk får mye gjort, og er ledende på feltet, men jobber samtidig ikke 80 timer i uken. Det er en god balanse.

Hva er dine fremtidsplaner?

– Jeg ønsker å ta en doktorgrad, enten i Norge eller i USA. Det er fantastisk å kunne drive med nysgjerrighetsdrevet forskning som også har en nytteverdi.

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer